Tegneseriens natt

Lørdag 4. mai ble Tegneseriens dag markert i Norge. I alle fall på papiret. Men i Trondheim fant vi et tilfelle av tjuvstart, og allerede kvelden før lot den improviserte gruppa tegneserieskapere, med navnet BLT, seg låse inne i butikklokalene til Norli bokhandel midt i Nordre gate i hjertet av Trondheim da butikken stengte for kvelden klokken 18:00 fredag. Der ble de også sittende i butikkvinduet og tegne til allmenn beskuelse hele natten helt til butikken åpnet igjen 16 timer senere, klokken 10 neste morgen.

td2013_head

Foto: Hanne Bye

Jeg tenker nå å dele mine erfaringer fra natten i et butikkvindu midt i Trondheims travleste gågate den første helgen i årets russesesong. Jeg var nemlig en av de tre serieskaperne som lot seg ødelegge av manglende søvn og overdreven oppmerksomhet fra forbipasserende avgangselever i rødt, blått og svart.

Siden oppstarten i 2005 til og med 2009 var jeg med på å arrangere Tegneseriens dag der jeg var, enten det var hjemme i Trondheim eller mitt studiested Steinkjer. I år fikk jeg lyst til å gjøre noe igjen, og det første jeg kom på var å gjenta Trondheimstegnernes butikkvindustunt som i 2006 fikk nasjonal oppmerksomhet da TVNorge lagde en reportasje om oss. Nå begynte det å bli så lenge siden at det med fordel kunne gjøres igjen. Men i 2006 satt vi også i et butikkvindu litt utenfor generell ferdsel på nattestid. Nå så jeg for meg min egen arbeidsplass, Norli bokhandel, med sine store vinduer ut mot Trondheims travleste gågate som en naturlig arena. Det var bare å samle troppene.

Troppene ja. Etter noen runder i tenkeboksen fant jeg ut at det ikke føltes naturlig å gjøre dette under Trondheimstegnerne-fanen. Jeg har ikke vært aktiv i Trondheimstegnerne siden jeg stiftet Steinkjer Serieliga i 2007, og siden da har de fleste som var aktive på min tid forlatt byen, og Trondheimstegnerne består nå i stor grad av nye fjes. Negative minner fra det andre butikkvindustuntet i 2007, da jeg i sinne var den siste som forlot butikken i femtiden om natten etter at de andre feiget ut, og jeg ikke ville sitte igjen alene, gjorde at jeg ville være sikker på at stuntet ble gjennomført slik at vi ikke fikk negativ omtale når pressen dukket opp ved åpningstider og fant et tomt vindu, slik vi fikk i 2007.

Dermed ble en improvisert gruppe av tegneserieskapere satt sammen for anledningen. I tillegg til meg selv var det ikke vanskelig å overtale Bård Lilleøien, som er den personen jeg kjenner som har gjennomført Scott McClouds 24-timers tegneserieutfordring flest ganger. Torgeir Trapnes var med på å starte Steinkjer Serieliga sammen med meg, og jeg visste derfor hvor jeg hadde ham. Navnet BLT valgte vi da vi oppdaget at første bokstav i etternavnene våre til sammen utgjorde den samme forkortelsen som smørbrødet.

Tegneseriegruppa BLT i butikkvinduet hos Norli Nordregate

Undertegnede er mer opptatt av å få Torgeir til å se i kamera enn han er av å smile til fotografen. Torgeir er derimot for sjenert til å la seg overtale, så dette viser seg å bli en umulig oppgave. Foto: Hanne Bye, litt etter klokken 22:00

Så, klokken 18:00 satte vi oss ned i vinduet hos Norli Nordregate. Nå i ettertid føler jeg at natten kan oppsummeres i fire deler, og derfor gjør jeg også dette. Vi begynner med de seks timene fra stengetid og frem til midnatt.

18:00 – 24:00: Småbarnsforeldre og forvirrede forbipasserende
De første timene hadde de fleste butikkene i Trondheim sentrum stengt samtidlig med Norli, men kjøpesentrene hadde åpent to timer til, så det var fortsatt noen handleglade personer igjen i gatene som kastet et nysgjerrig blikk, som de ofte like raskt trakk det til seg igjen. Noen småbarnsforeldre var også ute og gikk, og de var ekstra ivrige etter å stoppe opp for å se.

På innsiden av glassruta var humøret og iveren på topp. Torgeir begynte riktignok å lure på hva det var han hadde sagt ja til, og en tirade om hvor ubehagelig det var å sitte til utstilling ble lagt frem hver gang noen stoppet opp for å se. Denne skulle gjenta seg i form av et kort etstavelsesord med forbokstaven F hver gang en eller flere tilskuere stoppet opp i løpet av natten.

Det var også i løpet av disse timene at de få av våre bekjente som var nysgjerrige på stuntet tittet innom og tok bilder.

00:00 – 03:00: Happy hours!
Nå våknet byen opp for alvor. Nordre gate var med et full av festglade mennesker, og jo mer alkoholpåvirkede de var, jo mer lystne var de til å stille seg opp og stirre, og i noen tilfeller utføre andre aktiviteter. En del unge jenter så sitt snitt til å forsøke å kysse oss gjennom ruta og sette igjen leppestiftmerker som en attest på at de hadde vært der. Jeg er litt glad for at kjæresten min som gikk natteravn denne natten, og var innom av og til for å holde øye med meg, ikke var der akkurat de gangene dette skjedde (du sladrer vel ikke?). Andre valgte å sette merker etter brunøyet sitt mot ruta, mens den middelaldrende mannen som begynte å presse en blottet penis opp mot glasset, ble skremt bort da undertegnede raskt forfattet en lapp med teksten «Dette havner på Instagram om fem minutter» og tok frem kamera.

Russen gjorde også sitt for å underholde oss. En gjeng russejenter fant det for godt å sette opp en liten danseoppvisning for oss, og det var så godt koreografert og gjennomført at jeg har en mistanke om at de har øvd, dog ikke for oss. To gutter la merke til lappen med teksten «Det er ikke anledning til å mate tegneserieskaperne» som vi hadde hengt opp like før vi satte oss ned klokka 18, og prøvde å mate oss ved å holde opp pommes frites foran ruta.

Disse timene var helt klart de mest underholdende, og det på begge sider av vinduet. Setningen vi hørte mest fra utsiden var «Tægn mæ! Tægn mæ!» og det var ikke få tegninger vi i løpet av disse timene dyttet ut under døra til tilskuerne våre. De tre tegneserieskaperne i vinduet latet til å underholde, men som Bård sa: Vi kunne ha lagt kabal, og de ville ha blitt like begeistret. De synes nok det var mest spennende at det satt folk i vinduet.

03:00 – 07:00: Overtrøtte i en sovende by.
Etter hvert som utestedene stengte, forsvant også tilskuerne og vi satt igjen alene og tegnet. Nå begynte vi også så smått å bli trøtte, og det begynte å reflekteres både i merkelige tegnemotiver og i adferd. Vi begynte også å ta pauser ved å vandre rundt i butikken for å holde oss våkne, men hadde som regel at det til enhver tid skulle sitte minst en person i vinduet. Da Bård på et tidspunkt i tre-fire-tiden satt der alene ble Torgeir og jeg raskt ropt tilbake til plassene våre igjen. Politibilen som hadde stanset utenfor med en betjent som stirret inn til oss hadde gjort ham nervøs.

Rundt klokken fem ble en liten feiebil observert i aksjon på motsatt side av gaten. Bård la da merke til flaggene bak oss som vi selger på Norli for tiden i forbindelse med de glade mai-dagene og fikk en merkelig idé. Overtrøtte som vi var ble vi gladelig med på det, og jeg lurer veldig på hva mannen i feiebilen tenkte da han kjørte forbi på vår side av gaten like etterpå og så tre smilende personer vinke mot ham med norske flagg i butikkvinduet. Men han smilte i det minste.

07:00 – 10:00: De siste timene – byen våkner igjen.
I sjutiden begynte vi så vidt å se folk igjen, og dette var i hovedsak personer som så ut som om de vandret den berømte «walk of shame». Vi begynte for alvor å bli trøtte og det var vanskelig å få noe ned på papiret. Torgeir latet til tider til å ha forlatt denne virkeligheten for en alternativ en, og hvis han ikke lå med hodet hvilende på bordet med lukkede øyne, så var han et eller annet sted vandrende rundt i butikken.

Klokken ni jublet vi over å observere at den unge damen på Vero Moda på skrå over gaten holdt på å sette ut klesstativene utenfor butikken. Jeg kommanderte dermed Torgeir tilbake til tegnebordet slik at folk kunne se oss alle tre sitte der og tegne, slik at det ikke så ut som om vi hadde gitt opp. Men det var hardt og motivene mine ble merkeligere og merkeligere.

Da vi observerte min bokhandlerkollega Kjersti komme gående utenfor ruta klokken ti på ti, klar til å åpne butikken, visste vi at vi hadde klart å gjennomføre butikkvindustuntet. Vi hadde sittet en hel natt i vinduet til et stengt butikklokale og tegnet til allmenn beskuelse. Det var på tide å pakke sammen sakene og gå hjem og få noen timer velfortjent søvn.

I ettertid er vi litt skuffet over å ikke ha fått noe mediedekning på dette, men som min medskribent på Seriebloggen allerede har skrevet i et tidligere innlegg, så har ikke slike småarrangement like stor interesse for media når det ikke føles som en del av noe større nasjonalt. Men vi er likevel godt fornøyde, alle som stoppet opp og så på oss tatt i betraktning.

Men jeg tror ikke jeg gjør det igjen, med det første.

En tanke om “Tegneseriens natt

  1. Tilbaketråkk: Dadaph ble stengt inne på Norli | Dadaph Håndverk og hærverk

Det er stengt for kommentarer.